Den femte smak har vært omdiskutert siden den ble introdusert på starten av 1900-tallet. Foruten salt, syrlig, søtt og bittert regnes nemlig umami blant våre basissmaker. I selskap med matvarer som kjøtt, modne oster og tomater er enkelte grønne teer rike på umami.Sencha er kanskje den mest berømte blant grønne tekvaliteter. Teen har røtter tilbake til den japanske tekulturens opprinnelse, da munken Eisai på 1100-tallet tok med tefrø fra Kina til Japan og plantet de i Kyoto. Dette er en svært karakteristisk grønn te, både på utseende og smak. Bladene er flate og varierer i størrelse, i motsetning til de karakteristiske rullede formene vi forbinder med te.
Grønn te er en av fem hovedkategorier innen det som regnes som ekte te; det vil si at den er laget av blader og skudd fra den originale teplanten, Camellia Sinensis.
Grønn te er den eldste tekategorien og en sentral del av kulturen flere steder i Asia. Teen kan fremstilles på flere måter, men det skilles gjerne mellom to metoder; den kinesiske og den japanske. Hovedforskjellen er måten tebladene varmebehandles etter plukking, henholdsvis risting og damping. Kategorien byr på store forskjeller i koppen og smakene kan spenne fra det mineralske, havaktige til det vegetabilske og nøtteaktige.
Japansk grønn te blir fremstilt ved at tebladene blir "withered" før de dampes i mindre enn ett minutt for å nøytralisere enzymene. Så blir bladene rullet eller presset og tørket. Bladene er ofte rette, smale og flate blader, gjerne med uregelmessige størrelser (Sencha, Gyokuro). Kuttes ofte til biter under plukking. Utvalgte blader blir malt til et fint pulver (Matcha).
I koppen: Frisk, klar, livlig grønn farge. Ofte grassy på smak, havaktig/saltaktig, mineralsk og noen med en ristet, hasselnøttaktig smak og aroma.
Les mer